NÅR DET MULIGE BLIR NESTEN UMULIG

Tittelen henspeiler på gårsdagens kamp mot SOIF hvor vi mot et skaderammet lag hadde alle muligheter til å vinne en viktig seier. Til tross for en god inngang til kampen og kraftig fokus på hva som var viktig for oss å gjenskape etter kampen mot Grovfjord, virket vi i første halvdel av kampen nærmest uinteresserte og uten den gløden og engasjementet som kreves for å vinne fotballkamper. Når vi i tillegg presterer å havne under med 0-1 til pause uten nesten å ha skapt noe særlig selv, var vi farlig nært å sørge for at det mulige ble nesten umulig.

Et par nødvendige rokkeringer internt i laget, en god pauseprat uten bruk av høylydte adjektiver og litt mentalt påfyll, gjorde sitt til at vi fremstod i en ny og forbedret utgave etter pause. Da var det stort sett spill mot ett mål, men uten bakrom å løpe i og med med et SOIF lag som forsvarte ledelsen med nebb og klør, ble det ingen enkel oppgave å snu kampen.

Litt ekstra vanskelig er det også fordi vi har få spillere med individuelle ferdigheter som kan gjøre det lille ekstra i trange situasjoner og skape mål og målsjanser på egenhånd. Vi er på mange måter litt prisgitt at kollektivet fungerer og at vi som lag skaper sjanser etter kollektivt angrepsspill. Dette er den fasen av fotballspillet som er absolutt vanskeligst å øve opp og som krever mye tid å bli god på. Likevel, med 2 scoringer klarte vi å snu kampen til en viktig seier og 3 nye poeng, noe som gir oss muligheter i forhold til å klare en plass blant de 5 beste etter 22 kamper. Kampen mot Lofoten i Svolvær på lørdag blir selvsagt også viktig i så henseende, men det vil også bli en ganske annen type kamp med et annet kampbilde enn gårsdagens.

S.W.

18.08

NÅR DET UMULIGE BLIR MULIG.

Overskriften henspeiler på kampen mot Grovfjord som endte med seier 3-1. Bakgrunnen er kort og godt den at dersom man setter opp disse lagene mot hverandre spiller for spiller, skal det faktisk ikke være mulig for oss å vinne. Spiller for spiller er Grovfjord langt mer erfarne, meritterte og tildels overlegne når det gjelder individuelle ferdigheter. Derfor nøler jeg ikke med å karakterisere kampen som kanskje årets prestasjon så langt, muligens i konkurranse med 0-1 tapet for Mjølner i Narvik.

Prestasjonen blir enda sterkere når vi vet at vi kom fra 1-8 på Sortland 2 dager i forveien. Mange lag ville hatt problemer med å reise seg både mentalt og fysisk etter en slik opplevelse, men faktum er at kampen på Sortland slett ikke var så ille som resultatet skulle tilsi og derfor gav den oss heller ikke noen form for panikk. Likevel, mer uerfarne trenere kunne nok fort å fått "hetta" og begynt å tenke på endringer både i laguttak og formasjoner etter et slikt tap. Her kommer snart 30 års erfaring til sin rett ved at jeg etter ganske kort tid konkluderte med at vi selvsagt ikke skal endre noe som helst, bare justere og erstatte de 3 som måtte erstattes.

Hvorfor klarer vi da likevel å slå Grovfjord når det strengt tatt ikke skal kunne skje? Det er selvsagt ikke ett enkelt svar på det, men det faktum at vi har en voldsom moral i laget som gir seg utslag i vilje og langt på veg evne til å løpe i samfulle 90 minutter både fremover og bakover er nok helt avgjørende. At vi har en defensiv struktur i laget som fungerer og at jeg som trener er i stand til å sette "rett spiller på rett plass" i forhold til å utnytte hver enkelts egenskaper til beste for laget spiller selvsagt en rolle. Laget er et stikkord i denne sammenheng fordi vi fremstår som et lag med stor L, totalt uten "stjerner" og stjernenykker. Det vil si, vi har egentlig mange "stjerner", de vet det heldigvis bare ikke selv enda.... Kommer selvsagt ikke utenom å nevne Runar Bjørkelunds inntreden i laget som en viktig faktor. Slik han fremstod mot Grovfjord vil det forundre meg mye om han ikke fortsatt er regionens beste keeper, ikke fysisk selvsagt, men med en fantastisk erfaring og positiv væremåte som smitter over på resten av laget.

Til slutt tror jeg ikke vi skal glemme det faktum at det er uhyre viktig å score det første målet i en slik kamp. Hadde Grovfjord tatt ledelsen kunne utfallet fort blitt et ganske annet, men små marginer og uforutsigbarhet er litt av sjarmen med dette spillet. Neste uke blir spennende med hjemmekamp tirsdag mot SOIF og bortekamp lørdag mot Lofoten. 2 lag som vi tapte for på en tåpelig måte i vårsesongen, så vi har mye å revansjere. Spørsmålet er om vi klarer å gjenskape prestasjonen vår mot Grovfjord også i de kampene, noe jeg faktisk tror er mulig nettopp fordi slike kamper som mot Grovfjord gir oss selvtillit og tro på egne kvaliteter.  

Steinar W.

13.08.10

LANDSÅS - LEKNES

Nok en hjemmekamp mot et antatt svakere lag er unnagjort med 3-målsseier som resultat. Denne gang 5-2 mot Leknes etter 2-1 til pause.

Spørsmålet er imidlertid om det er godt nok å vinne 5-2 mot Leknes på hjemmebane, et lag som minner mye om oss selv med svært mange unge spillere på laget. Isolert sett er 5-2 overbevisende nok, men ser vi litt bak resultatet er det mye som kladder også i denne kampen. Litt overraskende er det kanskje at vi tøver en del defensivt etter å ha vært rimelig solide bakover de to siste kampene. Vi tapte overraskende mange dueller og ble litt passive i ballpresset i forhold til intensjonene på forhånd. Det kan neppe skyldes noen form for bevisst undervurdering, men er nok mer en kombinasjon av at de to siste kampene mot Mjølner og Medkila krevde mye mentale ressurser og at Leknes faktisk fremstod som et bra fotballag med en del spennende spillere på laget, ikke minst offensivt.

Som trener kan du advare mot enhver felle i forhold til den mentale biten, men det er en kjensgjerning at det frembringer flere mentale ressurser å skulle møte Mjølner og Medkila på bortebane enn det å spille mot Leknes på hjemmebane kort tid etterpå. Det bør ikke være slik, men at idrettsutøvere er ekstra skjerpet foran store oppgaver og kanskje ikke like skjerpet foran litt andre typer oppgaver er et velkjent fenomen.

Vi har absolutt et ønske om både å vinne og spille god fotball, men av og til må vi faktisk nøye oss med å gjøre en grei jobb og sørge for 3 poeng. Å spille festfotball og sprudle kommer sjelden på bestilling, men må heller komme som et resultat av jevnt gode prestasjoner over tid. Mot Leknes var seier og 3 poeng det viktigste for å dra full nytte av seieren mot Medkila på tirsdag. Da får det heller tilgis at jeg som trener har opplevd omtrent samtlige spillere på laget bedre i tidligere kamper. Unntakene var kanskje først og fremst en solid Mats Wikeland med et par klasseredninger, en Eirik Risbøl på sakte veg mot formen og et par innbyttere som bidro til å sette fart i kampen. 

S.W.

14.06.10

MEDKILA - LANDSÅS 2 - 3

Det er ikke alltid et lag får som fortjent i forhold til spill og sjanser i fotball. Vi har selv opplevd det i kamper denne sesongen, og mot Medkila opplevde vi det igjen, men denne gang med motsatt fortegn.

Vi må kunne si at vi absolutt hadde marginene på vår side når vi klarte å ro i land seier 3-2 og 3 poeng etter en 2. omgang hvor vi ble spilt veldig lavt i banen, noe som slett ikke var bevisst, og hvor Medkila hadde en rekke muligheter til å score uten å få ballen over streken før klokka viste nesten overtid. Skjønt, under normale omstendigheter ville det kun blitt en hederlig redusering, men med et tillegg i tida på nærmere 10 minutter (noe uforklarlig...) var det nok av tid igjen for Medkila både til å utligne og til å gå i ledelsen. Særlig med tanke på at vi da var redusert til 10 slitne spillere etter at Thomas Liavik måtte ut med det som ser ut til å være en hjernerystelse.

Likevel, dette var tydeligvis kvelden hvor vi skulle vinne og da er det desto mer befriende når dommeren endelig finner ut at han også vil hjem og kommer med sluttsignalet. 1. omgang startet på verst tenkelige vis med mål i mot etter smått utrolige 16 sekunder når vi hadde avspark!

Det skal ikke være mulig, men dette var tydeligvis kvelden hvor det meste var mulig. Tett og tøft fra første sekund, og med en dommertrio som hadde henna fulle i samfulle 100 minutter. Etter 2 straffemål som virket greie og et nydelig hjørnespark som keeper fomlet i eget mål, klarte vi å reise oss etter den sjokkartede starten som mistenkelig lignet det som skjedde mot Lofoten tidligere (0-3 etter 10 min.).

Det vitner om en enorm moral og faktisk en smule selvtillit som vi har spilt på oss, særlig i bortekampen mot Mjølner i forrige uke. Vi har langt på veg fått mer orden på det defensive, men har likevel mye å hente offensivt, særlig i overgangsfasen når vi vinner ballen i gunstige posisjoner. Likevel, det er en kjensgjerning at kampen mot Medkila var et slags "crossroads" i forhold til våre muligheter til å henge med i øvre halvdel av tabellen. Med tap ville det blitt utrolig vanskelig å få kontakt med topp 6, noe vi nå har gitt oss selv en gylden mulighet til med en god prestasjon mot

Neste kamp er Leknes hjemme på lørdag kl 15:00, på papiret en kamp vi skal vinne, men som vi opplevde på Medkilabanen: FOTBALLKAMPER AVGJØRES SJELDEN PÅ PAPIRET.....

S.W.

09.06.10

MJØLNER - LANDSÅS

Med en snittalder nede på 18-tallet (10 juniorer + 1 senior fra start) er det i utgangspunktet en formidabel oppgave å skulle møte Mjølner på Narvik stadion. Som trener har jeg gledet meg lenge til denne kampen, og til tross for et par kjedelige forfall i siste liten, klarte jeg antagelig å selge inn budskapet om at dette er en kamp å glede seg til, heller enn en kamp man skal gå rundt å frykte.

Etter 1. omgang var status nøkternt sett at Mjølner hadde skapt 2-3 brukbare målsjanser uten å score, og at vi hadde hatt 2 muligheter (frispark i god posisjon og et hjørnespark i tverrliggeren). Med andre ord jevnt på den fronten, men selvsagt med Mjølner som det førende laget uten at vi slapp de til farligheter av nevneverdig grad.

Pausen var selvsagt positiv, og målet var helt klart å detonere en liten bombe i form av å få med oss poeng fra Narvik. Nå skal det sies at det koster mye krefter å jage ball, og det ble som ventet gradvis mer synlig utover i 2. omgang. Det var derfor litt bittert, men på ingen måte uventet eller ufortjent at Mjølner klarte å avgjøre kampen etter 76 minutter. Det var heller ikke uventet at kampens store spiller offensivt, Markus Israelsen, var den som var arkitekten og tilrettelegger bak scoringen. Likevel datt vi aldri sammen, men klarte faktisk å produsere noe som lignet en liten sluttspurt de siste 6-7 minuttene.

En særdeles tvilsom offsideavvinking av Michael Mathisen helt mot slutten, fratok oss faktisk muligheten til en alene mot keeper situasjon og mulighet til uavgjort. Likevel en svært positiv kamp fra vår side, hvor vi fikk vist nok en gang at vi kan kjempe resultatmessig jevnt med alle lag i divisjonen.

Å organisere et lag riktig defensivt er for så vidt en rimelig enkel affære rent fotballfaglig, men spillerne skal ha evne og vilje til å gjennomføre opplegget før det kan skapes et resultat mot en bedre motstander. Vi kan trygt slå fast at både evnen og ikke minst viljen var tilstede hos samtlige i fullt monn, og da er det alltid gøy å være hærfører. Neste trinn på stigen blir selvsagt å bli dyktigere på å styre kamper mot svakere motstand, noe som krever langt mer i form at kloke fotballhoder (valg med ball) og ferdigheter (utførelse). Det tar svært mye lenger tid å øve opp de ferdighetene enn defensiv organisering, men disse spillerne har flere ganger vist at de har potensial. Spørsmålet er da bare hvor lang tid vi får sammen før litt for mange forlater byen i forbindelse med utdanning og militærtjeneste. Vi får glede oss over fremgangen så lenge vi kan, og neste kamp å glede seg til er mot Medkila på tirsdag. Det blir antagelig en jevn og tøff batalje som i utgangspunktet er helt åpen, men hvor Medkila må finne seg i å bære et klart favorittstempel i kraft av resultatene så langt i sesongen. Akkurat det skulle passe oss rimelig godt...

S.W

03.06.10

LANDSÅS - BALLSTAD

3-0 seier over Ballstad lørdag høres umiddelbart ikke fantastisk ut, og de som overvar kampen kan sikkert bekrefte at det spillemessig ikke var en kamp som går over i historien som en av de store.

Da må neste spørsmål nesten bli hvorfor blir det slik? Hvorfor ser det tidvis ut som det går i sirup og hvorfor er vi tidvis utrolig upresise i gjennombruddsfasen?

For å si litt om motstanderen først, så er det et voksent, robust lag som kommer hit, og som kun har som ambisjon å tette igjen bakover og satse på dødball og kontringer. Det betyr lite bakrom, mye folk på riktig side som gir oss mange å passere før vi kommer til målsjanser, og det betyr at vi møter reell duellstyrke i mange nærkamper. Ballstad kom fra 4-2 seier over Melbo og stod med 6 poeng før kampen mot oss. Det sier ikke så mye, annet enn at de definitivt ikke er det svakeste laget i divisjonen. Som et apropos kan det jo nevnes at Ballstad sin juniorkretslagsspiller kom innpå siste kvarteret av kampen. Han virket på ingen måte å være skadet, så muligens er det mer et uttrykk for styrkeforholdet internt i laget.

For vår del (og det er lett å glemme) har vi 9 juniorer fra start, og ytterligere 2 som kom innpå i 2. omgang. Derfor er det bra at vi fører kampen klart fra start til mål spillemessig, men vi lykkes i altfor liten grad offensivt. Det skyldes antagelig mange forhold, men tørr "gummibane" er aldri til fordel for det laget som ønsker tempo i pasningsspillet. Ballen ruller sakte, spretter opp og tar lang tid å kontrollere, noe som betyr at motstanderen rekker å forflytte seg, og ofte rekker å komme inn i duellen og tackle før vi får full kontroll. Det eneste mottrekket er å finne hverandre hurtigere ved hjelp av få ballberøringer og bidra til dette med gode ferdigheter.

Å spille ball fremfor å føre og bruke mange berøringer er først og fremst et valg som foregår i hodet til hver enkelt, og som det er mulig å påvirke. Ferdigheter er noe annet. Det oppøves gjennom tusenvis av timer med ball alene og sammen med andre. Thomas Liavik er et eksempel på en spiller som innehar ferdighetene som kreves i enhver sammenheng, men altfor mange andre mangler de ferdighetene som kreves for å lykkes ofte nok. Derfor går det tidvis altfor sakte og derfor blir feilprosenten altfor høy.

Når det gjelder de valgene den enkelte tar i ulike situasjoner, handler det dels om styrte valg (valg som er en del av kampplan/strategi) og situasjonsavhengige valg basert på den enkeltes fotballforståelse og fotballklokskap.Det siste kan påvirkes til en viss grad av at de styrte valgene er svært tydelige, men likevel står vi igjen med massevis av valg den enkelte må ta basert på egne initiativ. Disse vil noen ganger fortone seg meget gode (god kamp) og andre ganger mer eller mindre håpløse (svak kamp). Uten å trekke det for langt, kan det vel konkluderes med at noen varierer ut fra mental innstilling/forberedelser, mens andre kanskje ikke har så høyt utviklet fotballklokskap (gode valg der og da) og kanskje heller aldri vil utvikle slike egenskaper.

Mot Ballstad ble det gjort altfor mange dårlige valg (både styrte og situasjonsavhengige). Når dårlige valg litt for ofte parres med manglende ferdigheter på et litt tregt underlag mot et fysisk lag som ligger lavt i banen, får vi det kampbildet vi fikk på lørdag. Som trener er det i slike kamper ikke mye man kan påvirke undervegs med unntak av de styrte valgene (få touch, enkle valg) og håpe at det synker inn slik at vi avgjør kampen til egen fordel. Det klarte vi heldigvis etter hvert, vi holdt nullen bakover (så vidt..) og hadde noen enkeltspillere som spilte en god kamp. Det får vi ta med oss til Narvik onsdag mot Mjølner, noe som vil bli en totalt forskjellig kamp fra den på lørdag....

Personlig blir jeg ikke overrasket om vi detonerer en liten bombe, men det vil derimot de fleste andre bli....

S.W

31.05.10.

LANDSÅS - LOFOTEN 2 - 5

Når en fotballkamp som i utgangspunktet er mulig å vinne starter med 0-1 etter 35 sekunder og 0-4 før halvtimen er spilt, er det betimelig å karakterisere det som en rimelig sjokkartet opplevelse. Det gjelder selvsagt publikum og støtteapparat, men ikke minst spillerne som mentalt selvsagt ikke har planlagt for et slikt scenario.

At 3 av 4 mål (det siste på hjørnespark) første halvtimen kommer etter situasjoner hvor vi faktisk har ballen, men gir den bort i farlig sone mer eller mindre uforklarlig, gjør det ikke akkurat enklere i forhold til mentale prosesser som foregår. En ting er å være rundspilt og slippe inn mål mot overmakten, noe annet er å spille på seg mengder med utrygghet som en følge av egne personlig feil med ball i laget.

Derfor var 2. omgangen vår ekstra viktig med tanke på å klare å fremstå slik vi ønsker. Det krever mer enn vi aner når utgangspunktet er 0-4 til pause, men en god pauseprat, et par bytter og noen rokkeringer + en god dose mentalt påfyll, gjør at vi i hvert fall spiller en bra 2. omgang og vinner den fortjent. En redusering til på et tidligere tidspunkt kunne ført oss inn i kampen igjen, men slikt kommer sjelden på bestilling.

På bakgrunn av de siste 45 tror jeg de fleste som deltok/var tilstede tross alt dro hjem med en positiv følelse. Hvor gode var Lofoten? Alle fotballkamper må ses i et visst perspektiv, og FK Lofoten fremstod som et fysisk sterkt lag med mye rutine (mange med erfaring fra 2. div. og høyere) som med det laget de mønstret i går (5 sentrale som ikke var med mot Medkila iflg. de selv) kan matche omtrent alle i divisjonen. Ikke som noe forsøk på en dårlig unnskyldning, men et faktum som selvsagt må ligge til grunn for vurderingen av egne prestasjoner.

Å forsøke å sammenligne det mannskapet vi disponerte til gårsdagens kamp med tidligere årganger blir uansett temmelig meningsløst, og overhodet ikke rettferdig overfor de som nå aksler sort og hvitt. 10 av de spillerne som spilte flest kamper for klubben i 2009 er borte, og tar vi med Mads Tollefsen og Mats Wikeland som heller ikke deltok i går (+ en syk Daniel Edvardsen som var på utlån til HIL i 2009) er det 12 til 13 sentrale brikker borte fra fjorårets mannskap. Dette var spillere med stort sett lang erfaring og flere med erfaring fra spill på høyere nivå. Når disse så blir erstattet av unge spillere delvis uten seniorerfaring og uten erfaring fra 3. div. er det opplagt at det vil ta tid å bli stabile på høyt nivå. 

Det er faktisk realistisk å ta poeng i alle de 18 gjenstående kampene, inkludert de mot Mjølner og sportslig vil vi garantert komme til å oppleve langt flere seire enn tap.

Første mål i så måte er å slå ut TUIL i jr. cupen på lørdag og nærme oss prestasjonen til det "berømte" Landsåslaget som ble Nordnorske mestere i juniorklassen i 1969.

21.05.10

SOIF - LANDSÅS.

Kampen mot SOIF på kunstgresset på Evenskjer, var en kamp som i utgangspunktet føltes helt åpen. SOIF har et mannskap med god blanding av eldre og litt yngre spillere som utfyller hverandre på en god måte. 2 borteseiere (Leknes og Melbo) og et hjemmetap for Morild gav forsåvidt ingen endelige svar på hvor SOIF stod før kampen, men vi var forberedt på tøff motstand.

For vår del startet kampen veldig positivt, hvor vi gradvis tilrev oss et tidvis betydelig spillemessig overtak uten at vi kom til så mange helt store sjanser med unntak av Daniel Edvardsens forsøk bare minutter ut i kampen.

Når Eirik Risbøl gav oss ledelsen 1-0 omtrent midtvegs i omgangen, føltes det naturlig ut fra hva som foregikk. SOIF skapte absolutt ingenting og vi hadde mye ballinnehav. SOIF får etter kommunikasjonssvikt mellom linjedommer og dommer tildelt et innkast som vi tror er vårt (linjedommer markerer vår veg) på midten, og kontrer på et gjennomspill som i tillegg lukter 1 meter offside. Denne situasjonen ender tilslutt med scoring, noe vi burde ha forhindret uansett om det var feil retning på innkastet og offside eller ikke.

I tillegg blir kampens beste spiller så langt Mads Tollefsen skadet med strekkføling bak i låret samtidig som det blir 1-1. Det gjør sitt til at vi noen minutter ikke er med på det som foregår defensivt, og SOIF får rimelig enkelt øke til 2-1 og 3-1 før vi klarer å hente oss inn etter at vi mistet Mads i midtforsvaret.

I pausen handlet det mest om å få tilbake tryggheten defensivt, samtidig som vi gjerne vil fremover å score mål. En vanskelig balanse som lett går på bekostning av det ene eller det andre. Endringene som ble gjort gav oss ikke flere baklengs, men vi klarte heller ikke å skape nok fremover til at seieren til SOIF for alvor ble truet. Litt bittert å stå igjen med null og niks etter den gode starten, men vi må ta lærdom av måten vi får mål imot oss på og sørge for å forlenge de gode periodene.

Kampen viste også med all tydelighet at Mads Tollefsens rutine er uvurderlig i midtforsvaret, og at vi bare kan håpe å ha han på banen mest mulig utover i sesongen.

18.05.10

LANDSÅS - SORTLAND

Kampen mot Sortland fredag viste at vi er fullt på høyde i lange perioder, men vi gjør det fryktelig vanskelig for oss selv når vi gir Sortland både 2 scoringer gratis, (når vi har ballen!!) og masse selvtillit inn til pausen.

Med brukbar kontroll på kampen og med sjanser til å øke ledelsen til 2-0 før pause, føltes det rimelig håpløst å ligge under 1-2 i stedet. Men vi har ligget under tidligere og vunnet til slutt (Mjølner og Hardhaus), så innstillingen i garderoben før starten på 2. omg. var det ingenting å si på. Når det så blir 1-3 i stedet for 2-2 og litt seinere også 1-4, går lufta litt ut av ballongen etter hvert som vi må innse at kampen er tapt.

Kort forklart kan vi vel konkludere med at vi var omtrent jevnbyrdige med Sortland mellom begge 16,5 metrene, men de var mer effektive enn oss i begge ender. Sjanser hadde vi nok av til både 3 og 4 mål, men i motsetning til forrige kamp ville ikke ballen i mål. Slik er fotball, aldri 100% forutsigbart, og godt er kanskje det...

Ellers er det positivt for vår del at Eirik Risbøl var tilbake på banen med scoring. Han viste at han vil kunne bli en viktig brikke i tida fremover forutsatt at han holder seg skadefri og får trent godt. Samme kan sies om Adrian Moksnes som ble kastet inn på venstre back i Andreas Fiva`s karantenefravær. Dermed har vi etter hvert noe mer å velge mellom av spillere med litt rutine, noe som uten tvil kommer godt med i hektiske faser av kampene. Null poeng mot et solid (men ikke imponerende spillemessig) Sortland er for så vidt greit nok slik kampen utviklet seg, men avgjørende øyeblikk gir de seieren litt for enkelt. Det får vi ta med oss videre inn mot bortekampen mot SOIF på Evenskjer førstkommende torsdag.  S.W.

10.05.10

RAPPORT FRA SERIEÅPNINGEN

Serieåpning med 3 poeng etter å ha sluppet inn 5 mål på bortebane tilhører sjeldenhetene, men det var akkurat det som skjedde i fredagens kamp på Ankenes. Etter å ha ligget under fullt fortjent både 0-2 og 1-3 i 1. omgang, var det lite som tydet på 3 poeng i seriestarten. Ikke det at Hardhaus skapte så mange sjanser, for utover de 3 som endte med scoring hadde de stort sett ikke sjanser i det hele tatt, men spillemessig sleit vi. Både offensivt og defensivt ble vi løpende for mye i mellom og tapte altfor mange dueller. Et "lucky strike" fra Lasse Wahlquist noen minutter før hvilen gav oss 2-3 og et bedre utgangspunkt for 2. omg. enn fryktet. Foruten Mads Tollefsens hodestøt til 1-2 hadde vi et par gode muligheter, men til tross for 5 mål var 1. omgang relativt sjansefattig.

En god pauseprat, ett bytte og omlegging formasjonsmessig gjorde sitt til at den brukbare slutten på 1. omgang ble ytterligere forsterket. Fra starten av 2. omgang var det ingen tvil om at vi ville og orket mest, og Thomas Myrland satte ny fart i laget offensivt med sin hurtighet og uforutsigbarhet med ballen i beina. Snuoperasjonen gikk likevel ikke smertefritt siden vi både slapp til Hardhaus etter et hjørnespark (4-4) og seinere på straffespark (5-5). Derfor var det en nesten surrealistisk opplevelse å bivåne Thomas Liaviks seiersmål til 6-5 på overtid med en mann mindre på banen.

En fotballopplevelse av det sjeldne slaget som faktisk kunne endt 6-6 fordi Hardhaus var svært nære å få enda et straffespark på overtid av overtida. Seiersvilje, lagmoral og evne til å komme tilbake er stikkord som sitter igjen etter kampen. Så får vi heller ta på alvor og erkjenne at vi neppe vinner flere kamper når vi lipper inn 5 mål. 

Det bør også nevnes at Steinar mener det Hardhauslaget vi møtte fredag er det sterkeste han har sett, og selv om de står med 0 poeng etter å ha scoret 7 mål på de 2 første kampene, kommer de garantert til å bli vanskelige å hanskes med for noen og enhver utover i sesongen.

03.05.10

MJØLNER - LANDSÅS 6 - 1

Kampen i Narvik var en utsatt kamp i Vinterserien som vi endelig fikk avviklet. Med ganske mange sentrale spillere ute med småskader og annet "smågrufs" ble det åpning for en del andre som kanskje ikke hadde fått muligheten om alle hadde vært tilgjengelige. Minus 7 grader, glatt (men ganske myk) bane og glatt ball var forhold som Mjølner mestret langt bedre enn de fleste hos oss, antagelig fordi ferdighetsnivået er generelt noe høyere og fordi de er bedre vant til å spille og trene under slike forhold. Til tross for det tok vi ledelsen 1-0 etter et frispark med påfølgende retur som Andreas Arntzen satte kontant i mål fra kort hold. Mjølner utlignet på et hjørnespark omtrent midtvegs i omgangen etter passiv markering fra vår side og økte siden til 2-1 og 3-1 før pause, det siste forøvrig fra klart offsideplassert spiller men, men....

Greit nok med 3-1 til pause etter spill og sjanser. 2. omgang starter positivt for vår del og de første 20 min. er vi skikkelig med, men med 4-1 på en tåpelig måte hvor banens minste spiller får gå langs dødlinja og score fra nesten død vinkel mister vi litt av konsentrasjonen og "trua". Det medfører 5-1 og 6-1 like før slutt, det siste også etter klart mistenkt offside, men for så vidt greit nok i forhold til at vi presterte lite fremover utover i omgangen.

En grei gjennomkjøring på stor bane med et to lag hvor lagoppstillingen nok ser vesentlig annerledes ut når serien starter. Første kamp som betyr noe kommer fredag mot Medkila i Junior-NM. Målet må helt klart være å komme videre til neste runde mot Hardhaus på hjemmebane neste uke.

18.03.10

LANDSÅS - MORILD 4 - 2

Seier 4-2 mot Morild er kanskje ikke bedre enn mange vil forvente med tanke på at Morild er ny opprykket fra 4. div., Men da kan det være på sin plass å nevne at 6-7 av de som startet søndagens kamp for Morild tildels har lang erfaring fra 3. divisjon, helt tilbake til 2002-03, hvorav 1 er de siste sesongers toppscorer for Sortland. Legg så til 2-3 nye spillere utenfra med bra kvalitet, så har du straks et lag som ikke blir noen kasteball i årets 3. divisjon.

For vår del utgjorde Eirik Risbøl og Thomas Myrland "seniorgruppa" i gårsdagens kamp samens med  Andreas Evjenth som spilte de siste 10 min., slik at vi stiller meget ungt.

1. omgang dominerer vi tildels ganske kraftig, men uttellingen står ikke helt i stil med spilleovertaket, og vi går til pause med 1-0 etter scoring av Thomas Myrland, men det burde vært minst 2-3 mål til. Bakover slipper vi til Morild kun med en virkelig stor sjanse før pause uten at det gav scoring.

2. omgang "kladder" litt mer spillemessig først og fremst fordi Morild presser oss litt hardere og vi gjør en del slurvefeil med ballen i laget. Dette gir Morild overgangsmuligheter og et par tåpelige scoringer som resultat. Fremover scorer vi 3 ved Tomas Liavik (selvmål?), Ole Frikstad og Ronny Iversen (på overtid). Morild ble redusert til 10 spillere etter å ha fått målvakten utvist ved 2-1 scoringen.

Nyttig lærdom å møte et fysisk lag som gir mye i alle dueller, og et pluss for at vi avgjør en kamp hvor ikke alt går på skinner til vår fordel. På minussida må vi ta på alvor at vi får altfor enkle mål mot oss, og at vi i visse faser av kampen må bli smartere i valgene våre med ballen i laget.

Mest negativt etter kampen er kneskaden til Hilmar Schjødt som oppstod når han blokkerte et skuddforsøk. Diagnosen er i skrivende stund er usikker, men det kan dessverre være at sesongen er over før den har begynt, noe resultatet av MR-røntgen i dag formiddag vil avklare. I så fall veldig synd for oss og for Hilmar fordi han har vist stor fremgang siden forrige sesong, og var i ferd med å sikre en plass i start-ellveren for alvor. Vi kan bare håpe og tro at det ikke er så alvorlig som de første meldingene kan tyde på.

01.03.10

LANDSÅS - LOFOTEN 1 - 1

Litt småskader og sykdom gjorde sitt til at vi stilte med et ungt lag fra start hvor kun Magnus Børseth som førsteårssenior ikke holdt junioralder. Likevel fremsto vi tidvis som "voksne" i måten å spille på og hadde særlig i 1. omg. et meget godt grep om kampen. Vi burde nok ha ledet til pause, men litt ineffektivitet foran mål og en feilaktig annullert scoring for offside gjorde at pauseresultatet var 0-0.

2. omg. fortsatte for så vidt som den første uten at noen av lagene kom til de helt store målsjansene. Lofoten lå ganske lavt, men var likevel ikke ufarlige på kontringer og det var etter brudd på midten med påfølgende kontring de fikk sin scoring kvarteret før slutt. Kanskje ikke helt rettferdig etter spill og sjanser, men likefullt er det mål og ikke ballinnehav som teller i fotball.

Heldigvis klarte vi ganske hurtig å utligne etter et nydelig timet gjennomløp fra Daniel Edvardsen og ditto tilrettelagt pasning fra Thomas Liavik. Daniel gjorde ingen feil alene med keeper, og dermed en høyst fortjent utligning. De siste 10 minuttene bar preg av slitne hoder og noe slitne bein etter 2 kamper og 3 tøffe treninger på 6 dager. Det ble en del dårlige valg på egen halvdel som fort kunne resultert i mål til Lofoten, men en god Mats Wikeland gjorde et par meget kvalifiserte redninger.

Like åpent ble det også i Lofotens forsvarsrekker, og med litt mer dyktighet og presisjon i siste fasen, ville vi antagelig avgjort kampen. Greit nok at det til slutt endte uavgjort 1-1. Med unntak av siste 10 min. er det mye positivt å bygge videre på, og mange som spiller en god kamp. Særlig fornøyd er det lov til å være med at Lofoten med sin fysikk og luftstyrke ikke klarte å skape noen farligheter på sine 6-7 hjørnespark i kampen. Offensivt er det litt å jobbe med enda i forhold til å omsette spillemessig overtak i tellende resultater mot lag som ligger lavt og ikke gir bort særlig mye bakrom, men i lys av at vi fortsatt er i februar ser det ut til at vi allerede er kommet ganske langt i forhold til å forme en spillestil hvor alle kjenner sin rolle på banen. 

22.02.10